5 gode grunner til å spyle deg med vann etter å ha vært på toalettet

For de fleste nordmenn er det fortsatt en grenseoverskridende tanke å spyle seg med vann etter å ha brukt toalettet. I Japan er det imidlertid helt normalt, der har 72 % av alle hjem et såkalt washlet. Dette er et toalett som kan vaske og tørke deg bak etter at du har vært på toalettet. Dermed trenger du ikke å bruke papir i det hele tatt.

Et såkalt dusjtoalett som kan vaske og tørke deg er ikke bare en fiffig japansk innretning. Faktisk er det veldig mange fordeler med å bruke det. Vi tar for oss de fem viktigste her.

1. Vann gjør deg helt ren

Du bruker vann til å vaske hår, hud og hender. Hvorfor ikke også bruke det til å vaske deg etter at du har vært på do? Det er først når du vasker deg med vann at du kan være sikker på at du blir helt ren etter å ha brukt toalettet. Vannet kan rengjøre langt bedre enn et sammenkrøllet flak papir.

2. Bli bakteriefri

Når du tørker deg med papir, får du bakterier på fingrene, som du så kan overføre til andre overflater. Det kan for eksempel være til toalettet når du spyler ned, til vannkranen når du åpner den, og til dørhåndtaket hvis du ikke har vasket hendene ordentlig.

Med et dusjtoalett kommer ikke hendene i kontakt med bakteriene i det hele tatt, noe som sikrer deg mye renere omgivelser. Dette kan for eksempel hindre spredning av sykdommer.

Enkelt og praktisk toalett

3.Fri for allergi

Områdene rundt urinrøret og endetarmen er følsomme områder hvor det lett kan oppstå irritasjoner, allergier eller hemorroider. Ved å spyle deg med vann etter toalettbesøk, kan du forebygge et bredt spekter av disse plagene.

Hvis du rengjør deg nedentil 100 % med vann, kan du unngå allergier og irritasjoner mye mer enn hvis du bruker våtservietter eller papir. I tillegg er det mye mer behagelig å spyle seg med vann enn å gni og tørke seg med papir når man har hemorroider. Å tørke seg med papir kan være veldig smertefullt for mennesker som lider av hemorroider eller sår hud.

4. Lettere for eldre og fysisk svekkede

Eldre, blinde eller fysisk svekkede kan ha problemer med å tørke seg bak på vanlig måte. I noen tilfeller må man kanskje ha assistanse for å klare det. For mange er det en stor ydmykelse å være avhengig av at andre personer hjelper en i forbindelse med toalettbesøk.

Derfor var sykehjem i Danmark noen av de første i Norden som tok i bruk dusjtoaletter. Med slike toalettet er det nemlig mulig for mange flere av beboerne å klare toalettbesøket uten hjelp. Dette sparer selvfølgelig personalet for tid, men bidrar først og fremst til at beboerne kan bevare verdigheten i lengre tid.

I tillegg til spyling har dusjtoaletter også en rekke andre funksjoner som hjelper eldre og fysisk svekkede personer. Det finnes for eksempel toaletter med høydejusterbar funksjon, samt automatisk åpning og lukking av lokket.

5. Spar papir

I Europa spyles det ned 60 millioner ruller toalettpapir hver dag. Hver dag blir 27 000 trær felt ned for å brukes til å lage toalettpapir. Når du spyler deg med vann etter toalettbesøket i stedet, sparer du papir hver gang.

Dusjtoaletter med spyling krever oppvarming og strøm for å kunne spyle deg med varmt vann og tørke deg etterpå. Dette er imidlertid noe man kan oppnå ved hjelp av fornybar energi, og derfor er det en bedre løsning på lang sikt.

Dusjtoaletter tar lengre tid

Du bruker vann til å vaske hår, hud og hender. Hvorfor ikke også bruke det etter at du har vært på toalettet?

En ulempe med å bruke et dusjtoalett er at det tar litt lengre tid å bli vasket og lufttørket enn å bruke papir etter at man har benyttet toalettet. Dette er noe du raskt venner deg til og det blir en del av hverdagen.

For mange kan det være en fordel at toalettbesøket blir noe de blir vant til å bruke litt lenger tid på. Mange mennesker i dag lider av forstoppelse og overaktiv blære, blant annet fordi de ikke er flinke nok til å lytte til kroppen sin og gå på do når de skal og bruke nok tid der. Selv om det kan være irriterende at det tar litt lengre tid på toalettet, vil fordelene oppveie det i lengden.

De fleste som har prøvd et dusjtoalett beskriver opplevelsen som «behagelig», «forfriskende» og «noe jeg fort kunne venne meg til». Selv om det er noe som kanskje virker grenseoverskridende nå, er det noe de aller fleste faktisk foretrekker når de blir vant til det.

Et dusjtoalett er mer avansert enn et bidet

Kanskje har du prøvd et bidet hos foreldrene eller besteforeldrene dine og tenkt at det ikke er noe for deg å spyle deg bak etter toalettbesøk. På 1960- og 1970-tallet ble bidetet introdusert i Skandinavia fordi folk hadde sett det når de var på charterferie i Sør-Europa. Der har det vært brukt siden 1700-tallet, men kom altså til Skandinavia veldig mye senere.

De fleste bideter i Norge ble installert i boliger som ble oppført i den perioden, men de ble ofte aldri brukt. Det skyldtes at det aldri har vært en del av den nordiske toalettkulturen å vaske seg med vann etter å ha vært på do. I stedet har bidetene ofte blitt brukt til andre formål, for eksempel til å legge klær i bløt eller vaske føttene.

Det er imidlertid en stor forskjell på dusjtoaletter og bideter. Først og fremst behøver du ikke å skifte kum, men kan bli sittende på toalettet. I tillegg gjør den innebygde lufttørkingen det mye enklere å bruke dusjtoalettet, for du slipper å tørke deg etterpå.

Washlet oppfunnet av japaner med hemoroider

I Japan blir et dusjtoalett kalt et washlet. Det er en sammentrekning av de engelske ordene «wash» og «toilet», altså et toalett som kan vaske deg. Det ble oppfunnet på fabrikken Toto i 1980, angivelig fordi direktøren led av hemoroider og ønsket et toalett som var mer skånsomt for rumpen.

I 1982 ble de første TV-reklamene for toalettene sendt. Til å begynne med var japanerne også veldig tilbakeholdne med å ta i bruk washlets i stedet for vanlige toaletter, men nå har de virkelig tatt dem til seg. I dag har 72 % av japanske husstander et washlet.

I Japan går de på toalettet i stedet for å gå til legen

I Japan har de selvfølgelig allerede videreutviklet dusjtoalettet. I dag kan washlets brukes til å hjelpe deg med å finne ut om du er syk. Det skjer ved å måle blant annet hvor mye sukker det er i urinen og om det er blod, fett eller bakterier i avføringen. Noen toaletter kan også måle blodtrykk og blodsirkulasjon.

Med et toalett som kontinuerlig overvåker helsetilstanden din, er det altså mulig å unngå en del legebesøk. De smarte toalettene forventes å komme til Skandinavia om cirka 10 år.

Med et smart dusjtoalett kan du derfor ikke bare bli renere bak, men også beskytte deg mot en rekke sykdommer. I første omgang sykdommer som overføres via bakterier, men senere vil toalettet kunne hjelpe deg med å forebygge mange flere typer sykdommer.